mandag 31. mars 2014

Litt geocaching underveis . .


Kjørte hjem fra Gardemoen i lånt bil etter å ha rydda ut og vaska ned en leilighet til langt på natt. Akkurat den natta i året som var en time kortere enn normalt. . .
Det ble tre timers søvn.
Brukte 9 timer på hjemturen, men da hadde jeg og gps'n mange stopp underveis. Fant 5 cacher ganska i vegkanten før Meheia.
Der ble det en times stopp for å finne "Meheias perle."  Skaren bar meg greit frem til Gjerpetjern. Der fant jeg en benk med cachetittelen malt på setet.
Fant ikke cachen, men fikk en hyggelig prat med de ferske eierne av den nærmeste hytta.
De satt ute i sola og fulgte med på den merkelige kjærringa som vasa rundt i snøen nede ved tjernet. Hele familien drev med turorientering, og de ble synlig begeista etter ei kort innføring i geocachingens forunderlige verden.
At dette kunne være en i utgangspunktet gratis sport var vanskelig å tro.

 Min neste store opplevelse var på Notodden.
Jeg oppdaga at byen var mere enn vegen til Kongsberg og Tuvensenteret.

Årets første softis ble fortært i nydelig vårvær mens jeg gikk knappe 5 minutter til nærmeste cache ved Tinnelva.

Der lå nye og gamleTinfos kraftstasjoner, Holtakanalen og den fantastiske gamle demningen mura opp av steinblokker og med smijernsgjerder rundt.
 Mange gamle og fine bygninger som var i bruk og  mye av det gamle var bevart og vedlikeholt.
Det gikk broer over elv og kanal med stadig trafikk av barn og voksne. 
Telemarksgalleriet var innstallert i en av bygningene og en idrettsplass lå like ved.
Turen videre hjem gikk også i rykk og napp.

En cache lå der Fossen kro sto for noen år siden. Jeg så den høyt oppe i en infotavle, men må nok ha noe å stå på neste gang jeg kommer hit.
Noe av det som fasinerer meg med geocaching er at det ligger små og store bokser med loggbok over alt i verden uten at folk flest ser eller vet at de eksisterer . .


torsdag 27. mars 2014

Knytte ny renning på gammel


To skjerf er ferdige. De er i bruk og funker bra. Ca 30 cm brede og 170 lange er ok størrelse når de er såpass tynne.
Kvaliteten blir bra, men jarekanten er jeg ike helt fornøyd med.
Jeg har vevd enda 2 og et halvt skjerf med svært ulike innslag.
Der bruker jeg tre skytler og lager en kant hvor de tre innslagstrådene lager en snodd kant rundt yttertråden.
Det ser mye bedre ut. Blir spennende å klippe ned.

Begynner å bli litt lei av denne renninga og tok en titt på en annen vev der jeg vevde ned ei matterenning på 370 tråder som var tredd i halvdreiel.
Har planer om å knytte ei ny renning til den gamle, men synes det er litt skummelt.
Den nye renninga på 370 tråder ligger klar med skillepinner foran skeia.
Gruer bare for å klippe opp i enden.

Har teipa fast de gamle renningstrådene der bukta går rundt stokken bak hovlene.
Det gjør jeg for at jeg ikke skal dra med meg tråden frem når jeg knytter.


 Da er det bare å knytte tråd for tråd etter som de ligger i skillet, helt til jeg kan dra 370 knuter gjennom skei og hovler og på bommen bak.
Det blir trolig i morgen.

 Det har vært bra vær noen dager, og uteliv med raking av plen og opprusking i blomsterbed har vært viktigere enn å sitte inne å veve.
 Når rabarbraen titter opp av jorda - da begynner det å klø i fingrene og jeg vet at svarte renner under neglene er i vente.


 

mandag 17. mars 2014

Frynseknytting på skjerf



Da ble det perleknuter over to frynsetråder og det ser bra ut. Prøvde å tvinne to og to tråder, men det ble ikke så bra.
Nå ligger skjerfet i vann og skal få en vask før det kan kalles ferdig.

Det ble 170 cm langt og det ser ut til å være grei lengde.
Spennende å få ut en slik prøvevev som ble satt opp i hui og hast.
Det er 3 tråder pr cm og 33 cm bredde.

skal slå inn med et tykkere effektgarn i neste omgang.

Nedklipping av skjerf

 To skjerf er vevd på ei enkel renning av tynn ull og noen lintråder uregelmessig lagt inn med omtrent samme farge.
Slo inn med flerfarga mohairgarn i skjerf 2. Mohairgarnet egna seg dårlig til skyttelsneller. Det hefta seg sammen  og var tidkrevende å løsne, så jeg gikk over til å bruke matteskyttel.

Der frynsene skal være, prøvde jeg med et annet og tykkere innslagsgarn som har ligget lenge på lager.
Skal prøve dette når jeg fortsetter.


Nå må jeg finne ut hvordan frynsene skal festes - knyttes, tvinnes eller begge deler?

Så blr det en vask før jeg finner ut om dette var vellykka.

Det er lenge siden jeg vevde skjerf, men fikk lyst til å bruke noe av bomullsgarnet som er lagra til å lage ei ny renning.
Det går innmari fort å veve.

Lørdag var det vårmøte i Telemark Vevforum. En trivelig gjeng med damer som møtes et par ganger i året. Gruppa er åpen for alle som har lyst til å være med.
Denne gangen besøkte vi  Heddal vevstue som holder hus like ved stavkirka.
Det er veldig inspirerende å se hva andre vever - og prate om problemer og løsninger, garntyyper og fargesammensetninger.
Skillbragd var tema denne gangen og flere av deltakerne hadde meg gamle og nye skillbragdtepper og løpere.


søndag 16. mars 2014

Småstrikk og vårtegn


Har slanka garnlageret litt under Ol og Finnmarksløpet.
Dette er tredje babylua med dette mønsteret. Må sy på ei snor før den havner i Fretex-behlderen sammen skjerf og noen andre småsaker.
Skjerfet er strikka av rester og hver omgang er avslutta med løkke som er oppklipt og knytta til fryns.
Strikka et pledd på samme måte før jul.
Fin måte å bruke restegarn på.

Da jeg var på torsdagstur plukka jeg noen kvister som voks midt i traktorvegen. 
Jeg visste at de ville blomstre med lilla blomster på bar kvist, men kunne ikke huske navnet.
Da er det så enkelt i vår verden at jeg googlet:
"lilla blomster på bar kvist" og så fant jeg raskt svaret: TYSBAST 
Den er svært giftig, men et fint vårtegn.

torsdag 13. mars 2014

Våryr eller litt påvirka . . .




Etter 3 timer foran Pc’n i dagtidlig tok jeg med bikkja på tur – sånn som de gjør mine helter i nord.

Skogbunnen var tørr og fin og trærne bar budskap om at dette var elgens teritorium.
Det var ikke meninga, men plutselig fant jeg meg selv kravlende, pustende å pesende i ei bratt ur opp mot høyeste toppen. Dro meg opp etter greiner og trær og havna til slutt i dyp snø.Det er vel et par hundrede meter høydeforskjell.


Tanken var å komme inn på naboens gamle traktorveg som slynger seg oppover heia. Samme vegen ned var ikke noe alternativ. Klatre opp går greit, men nedover ville det blitt katastrofe.

 Det dukka opp et lite tre med plastmerke på, - og ett til og så kjente jeg igjen grana som står øverst i traktorvegen med ei postkasse på.
 Der ligger det vanligvis ei toppturbok som vi skriver oss inn i, men den kommer ikke på plass før en kan gå tørrskodd hele vegen frem.

Traktorvegen ligger på skyggesida og delvis i skogen. Her er det ikke sola som smelter snøen, men de varme dagene som vi venter på.


Så vassa jeg i snø til knærne  nedover vegen og fikk ei fin oppmuntring vel hjemme.
Snøen hadde trekt seg tilbake og snøklokker og blåveis titta frem.


Sigrid og Birgitte i teten . . .

 

Da jeg kikka på webkamera Karasjok i dag morges kom Sigrid Ekran akkurat inn for å ta sin 10-timershvil.

Ganske fantastisk at jeg kan sitte her i stua og følge med på når hun tar 40 sokker av 10 hunder, gir alle vann og fyrer opp primus for å tine frossenmat. Veterinærer sjekker hundene og fotografer omringer henne for å få gode bilder.

Hun er i tet og mer enn en time foran Birgitte Næss Werner.

Når hun kommer inn har Sigrid lagt tepper over hundene sine og er klar til å få i seg mat og køye. Sist hun ble intervjuet hadde både hun og flere andre fått magtrøbbel. En av favorittene måtte bryte på grunn av sykdom.






 Samtidig som de to jentene styrer på i Karasjok kjører Arne Karlstrøm  inn til Lavajok.





 Da er Ronny Frydenlund og Harald Tunheim på veg mot Karasjokk, men de har brukt over enn 2 timer  mer enn Sigrid på denne etappen.
De må hvile i 10 timer og kjører ut 3 timer etter henne.
 Da er det strake vegen til Alta, hvis de ikke vil ta en ekstra hvil i Jotka.


 Blir ikke mye veving disse dagen, men jeg var en snartur på vevstua i går. Det lukta støv  - og ute skinner sola.
Lørdag skal Telemark Vevforum ha møte i Heddal og da er tema Skillbragd.


tirsdag 11. mars 2014

Finnmarksløpet inspirerer til ny topptur . . .





Sol  i dag også og jeg tok bikkja med på ”topptur”, etter at jeg hadde brukt en time foran PC*n for å oppdatere meg på Finnmarksløpet.
Ble nesten flau da jeg kikka på klokka.  Brukte 10 minutter på turen opp til toppen når jeg gassa på litt.

Bestemte meg raskt for å gå denne turen 7 ganger i uka . . .

Så ble det en ny tur i dag med ved, sitteunderlag, kikkert  og aviser i sekken.

Her vil jeg sitte med bok og bål når det blir litt varmere i lufta – og sende røyksignaler til Marit som bor lengre ned i bygda.

Skal invitere gubben på pannekakelunsj her også .  .

Du verden så mange planer en lager om våren.



I fjor oppdaga jeg Finnmarksløpet og nå er det i gang igjen.

Jeg følger med på webkamera og på gps-sporing så jeg kan følge med på hvor de går og hvor de stopper opp på sjekkpunktene. Det er imponerende å følge med på kontakten mellom hunder og eier – hvor mye de trener og hvor mye de forsaker for å få med seg denne reisa som ofte må føles som et mareritt. I fjor ble det målt opptil 40 kuldegrader . I år hadde de voldsom vind i starten. 
De fleste er over halvvegs nå når de har vært innom Kirkenes. Jeg blir så fasinert av "sakteTV". Sitter og ser på hundene som ruller seg sammen under tepper og ser hvor omsorgsfulle og effektive kjørerne er når de kommer inn til sjekkpunktene der de hviler - og når de skal fortsette turen videre tilbake til Alta.

mandag 10. mars 2014

Verandasol - må nyte de første vårdagene

Vanskelig å sitte inne når sola skinner og verandakroken frister. Dette er fineste tida på året å nyte sola for min del. Senere blir det for varmt og for travelt til å sitte i ro.
En times tid med bok og strikketøy var nok.

Så gikk turen ut i skogen og på årets første "topptur" uten truger.
Måtte stolpe litt i mør snø, men å komme til toppen av skogsvegen er herlig.
Stå her å nyte utsikten og kjenne at målet er nådd er bra.
Turen tar ikke mer enn en halvtime og når jeg går nedover tenker jeg at dette burde jeg gjøre HVER dag. En halvtimes topptrim hadde jeg hatt inderlig godt av.
Får legge opp ei notisbok eller en godbit ..

Vevstua frister ikke når sola skinner.
Jeg har en vev med renning stående i ei uferdig stue. Hadde tenkt å ta den ut på en planlagt terasse i fjor, men ting tar tid og verken trassen eller stua ble ferdig - men begge er påbegynt .  . .
Veven er 92 cm på den smaleste kanten og døra til verandaen er akkurat for smal.
Det hadde vært fristende å ta den ut i sola.

søndag 9. mars 2014

VÅR i lufta og på bakken

Sol fra morgen til kveld. Hadde nesten glemt hvordan en nydelig vårdag kan være.
Jeg kan se hvor mye snøen har smelta fra morrasturen til nå i ettermiddag da jeg gikk en barmarkstur i skogen for første gang i år.
Trugene gikk i vinteropplag og skiene har ikke fått lufta seg enda.

Biene surra forbi honningskiva og kaffekruset da jeg satt halvnaken i verandakroken med bok og strikketøy.

Rundt bikubene er det et fantastisk liv.
De er ute for første gang i år og de sitter på kubene og noen lander på snøen og ikke kommer seg opp igjen, fordi de blir stive og kalde.
Blomsterbed og kjøkkenhage er dekt av snø. Verken snøklokker, krokus eller purreløken fra i fjor er å se.

Var på hoggormjakt i steinrøysene der jeg så orm i fjor, men den hadde vel funnet seg en roligere plass å ha ormebol.
Nå stiller jeg inn PC'n på Finnmarksløpet. Der kan jeg se på kartet hvor hundespannene forflytter seg, og jeg kan se webkamera på sjekkpunktene der de kommer innom og drar videre.

fredag 7. mars 2014

Er i gang med ullskjerf i liten vevstol

Det blr skjerf på renninga denne gangen. Har vevd et par meter og er i tvil om jeg skal klippe ned for å kjenne på kvaliteten og muligens velge ei tettere skei.
Renninga er i tynn ull og noen tråder med lin.
Jeg har brukt lerretsbinding med 3 tråder pr cm.
Innslaget er løst tvunnet, mykt garn med ujevn spinning : 50 % alpakka og 50 % ull.
Kantene ser bra ut og renningsgarnet har røket bare to ganger.

Vevstolen er liten og egner seg godt til prøveveving. Den er lett å slå sammen og lett å flytte på. Skeislaget er festa til bunnstokkene på sidene og det funker bra.

Påsveipinga gikk som en drøm uten hjelp.
En tung kasse sto på en plastpose der renninga lå trygt inni.

Mye tid går fremdeles med til å granske slekta.
Har akkurat opdaga en "rundbrenner" som hadde en haug unger med to koner og en "pige".

tirsdag 4. mars 2014

Gamle dagers slit for føda . .




Oldemor som voks opp på ei øy ytterst mot storhavet hadde 4 små barn da mannen drukna under fiske.
Da var Anna 29 år. Mannen hadde kjøpt nytt fiskebruk med lånte penger og Anna måtte betale på lånet i mange år fremover samtidig som hun var eneforsørger med to kyr og noen sauer.
Hun sanka høy, hadde en liten potetåker og måtte spa og tørke torv til brensel ute på de ubebodde øyene. Ferdig tørka torv ble rodd hjem. Mora hennes drukna da en slik båt fullasta med torv gikk rundt.
Anna spant ull fra sauene og strikka sokker og votter. Hun sydde vadmelsklær for en handelsmann og fikk 1 kr pr del. Senere fikk hun tak i ei strikkemaskin og strikka gensere.
Eiendommen besto av store berg hvor barna var med på å snu og samle klippfisk som de tørka for fiskehandlerne.
Slik var livet for mange rundt forrige århundreskifte. Anna var ikke eneste fiskerenka.

To av døtrene reiste inn til byen så snart de var konfirmert og ble tjenestejenter på et overnattingssted som onkelen drev. Der traff de hver sin kjæreste og ble byfolk. En av dem var min mormor. Oldemor kom også til byen og fikk oppleve stor velstand på sine gamle dager. Hun ble nesten 100 år gammel og jeg minnes ei rund kone som satt i en gyngestol og strikka sokker til barn og barnebarn.
Dette er minner som kommer frem når jeg leter i gamle arkiver, bilder og fortellinger fra bygdebøker.
Ellers så har jeg slått sammen en liten vevstol og er i ferd med å sveipe på den røde skjerfrenninga.

mandag 3. mars 2014

Endelig er veven tom !

De fleste timene siste uka har gått med til å tyde gamle arkivkruseduller og lete etter slekt i mange retninger. Ganske fantastisk at en kan sitte foran PC'n og se hva de noterte i kirkebøkene for mere enn 200 år siden. Det er spennende og frustrerende.


I går tok jeg meg selv i nakkehårene og vevde ned siste del av renninga på Telemarksbragden.
Det blir nok ei stund til jeg tar fatt på monteringa, men sannelig var det spennende med så mye ulikt innslag.

Innslag med flerfarga garn ble relativt vellykka, men kvaliteten på garnet er jeg usikker på.
Nå er omsider veven tom og er klar for ei ny renning i ull og lin.
Jeg bladde i VÂV magasinet og fant forslag til skjerf med renning og innslag av annen hver tråd av tynn ull og lin.
Var flink og brukte minivev til prøve denne gangen.
Satte opp 12 meter - så får vi se hvor raskt jeg blir lei og går over til filleryer igjen.

Da er jeg i gang med neste prosjekt!

Så får slekt være slekt ei stund. Slitsomt å ligge og gruble på årstall og skrifttyding. Det har holdt meg våken store deler av de siste nettene . . .