Inspirasjon fra loppefunn

La brikkene på hylla og sveipa på ei linrenning som lå og venta på å bli brukt.

Fant en løper på et loppemarked som ble med hjem. Den har ligget på en kommode og venta på at jeg skulle prøve å lage noe lignende.


Ser ut til å være en fin kombinasjon av kypert og rosengang og jeg er i gang med prøving og feiling.

Løperen er like fin på retta som på vranga.

Renninga er i svart cottolin og innslag i tolagt ullgarn.

Jeg prøver meg frem med ulik trøing og har kommet frem til bra tykkelse på innslagsgarn. Renninga mi er litt tynnere, men dette er en prøve .  . .

Brikkevev

Mange år siden jeg vevde med brikker, men utstyret er henta frem.


I siste nummer av Vävmagasinet sto beskrivelse til en enkel remse med julekjerringer.
Fikk så lyst til å friske opp gammel kunnskap at jeg laga renning og tredde 17 brikker.
Det ser foreløpig ganske kaotisk ut.
Må lage ei "knaggrekke til trådene i bakenden for å få stramma renninga skikkelig opp før jeg får orden på dette.
Mye bra info om brikkevev på spangmurs.se

Fant ut etter ei stund at dette ikke ble noen suksess. Det ble ingen nissekonebord.
Enten hadde jeg valgt feil garn eller så hadde jeg tredd feil i brikkene.
Jeg ga opp og laga  linrenning til en golvvev istedet!

Belysning

Har vært på jakt etter ledlys til å sette på en vevstol som står litt i skyggen.

Fant ei rørlampe på Biltema som var lett å sette på veggen og det funker bedre enn å ha den på vevstolen.
Kosta kr 150.-

Skjerfene er ferdig vevd og jeg er i gang med grytelapper på siste renningsresten.
Innslag med ull her også. 
De skal faldes og toves.

Kjedelig å veve skjerf . .

Enkelt å veve skjerf og det går raskt, men det er uendelig kjedelig å veve meter på meter med samme innslag og ikke noe annet mønster enn kypert.
 Renninga er kort og beregna på to skjerf på 1,90 cm lengde.

Da jeg kom halvvegs i skjerf nummer to fant jeg ut at jeg ville bytte innslagsgarn - og da gikk alt så meget bedre. 
Det nye innslagsgarnet er litt lysere og kyperteffekten kommer bedre frem.
Gleder med til å klippe ned og få vasket skjerfene.
Nå står det igjen 5 cm - så kan jeg leke litt på siste delen av renninga.
Det skal toves og bli grytekluter.

Mattekanter med fald

De tre siste mattene fikk fald i stedet for frynsekanter.
Hvis falden skal bli vellykka må en planlegge å starte med tynne filler eller garn.

- Den oransje matta har annen hver oransje og brune filler i brettekanten.
- Den lyse matta har et avvikende tynt stoff i brettekanten.
- Den grå/brune matta har gåsøyemønster i brettekanten med to tråder i innslaget (halvparten av innslaget i resten av matta)

Lurt å spenne ut vevspenna et par hakk før en lager brettekant, så vil ikke kanten stramme.

Start:

- Minst 10 innslag med renningsgarn

 - 6 innslag m 1 cm brede filler 

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn Fortsett med planlagt matteveving.
Slutt:

 - 2 renningstråder,

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler 

Minst 10 innslag med renningsgarn

Ved montering:

Knyt sammen 3 og 3 tråder utenfor de 10 omgangene med renningsgarn.

Brett inn slik at to av omgangene med renningsgarn kommer i bretten.Bretten syes fast til det andre renningsgarninnslaget.

3 små gåsøyematter

Da er de siste mattene ferdige.
Ekstra jobb med de tre fordi de skulle ha fald i stedet for frynser.
Matta lengst fremme har tydelig bord i  kantene med motsatt trødd gåsøye.
Det blir et avlangt mønster i to farger: brun og oransje.
Ensfarga oransje og brun bord er vanlig gåsøye.

Den lyse matta er også motsatt trødd. 

Matte vevd i gåsøyeteknikk

Frynser er knytta på ei av de siste gåsøyemattene.
Innslaget er av 4-lagt ullgarn.
Det ble en bra tykkelse og matta kan kanskje ligge ved senga eller foran en stol i vinterkulden.

Det er forresten praktisk å ha en tung kubbestol på ei slik lita matte, så kan en dra frem både matta og stolen når en skal rengjøre. . .  .

Gåsøyemønsteret regnes som tradisjonelt og kan legges ut til almen benyttelse.

billig symaskin

Jeg kjøpte ei Huskvärna symaskin i 1969. Sydde barneklær for en forretning i Oslo mens jeg var hjemmeværende småbarnsmor.

Symaskina kosta kr 2 tusen - en enorm sum på den tida, men den var så moderne og bra at den skulle vare til år 2000. Det var uendelig lenge til.
Maskina varer fremdeles, men den vil bare sy bakover .  . .og så veier den nesten ett tonn!
Falt for fristelsen og kjøpte ei billig plastmaskin som er så liten og lett at den går inn i kjøkkenskapet og er lett å ty til.
Ble uendelig imponert da den uten problemer tok seg frem over dobbel filleryevev.
Ei pute trengte søm i siden og jeg gadd ikke hente den tunge maskina fra kjelleren.

Gåsøye i to farger.

Egentlig synes jeg at ringvend er et minst like bra navn, men når en i så nær vevkontakt over grensen - så er det blitt til at en sier gåsøye her også. På samme vis som rosebragd lett blir til rosengang.

Det går mot slutten av renninga med gåsøye og jeg leker litt med farger og mønstre.

På den nederste borden har jeg trødd rett gjennomgående og snudd, slik at øyet kommer frem.
Har slått inn med annen hver rød og grønn tråd.

Den øverste borden er motsatt trødd med annen hver orange og brun tråd. 
Det er mange muligheter med gåsøyehovling.

Julemarknad

bordet er dekket med honning og matter

Som vanlig pakka vi bilen med honning og filleryer på søndag. 
Det har blitt tradisjon med ei slik samling i Eidsborg før advent.

Grendelag og ungdomsklubb i denne vesle bygda er en sammensveisa gjeng som er flinke til å lage trivelige arrangement.

De to siste årene har julemessa vært på museet like ved Eidsborg stavkyrkje.
Museumsbutikken har et rikt utvalg av bøker og gaveartikler - mange til reduserte priser på julemessa.

Gubben og gamla solgte honning, flere filleryer og en bordløper.

Nabobordet var fullt av nybakte kaker, brød og digre kanelsnurrer som smakte himmelsk.

Glass med sylta gresskar og ingeførbiter er ble med hjem. Det er smakelig følge til elgsteik og annen kjøttmat. 
Godt på leverpostdeigskiva også!

Lett å veve . . .

feil sydd sammen, igjen!

 . . . vanskeligere å sy sammen!

Måtte sprette opp sømmene på denne lettvevde puta flere ganger og enda ble det ikke riktig.!


Jeg så ikke siste fadesen før jeg hadde sydd på bakstykke og putta inn fyllpute . . 

Puta fra månadens väv har stått på vent lenge.

spretta opp sømmene her . . 

Nå hadde jeg ei smal renning og da greidde jeg akkurat å veve 4 kvadratiske stykker på ca 25x25 cm før renninga tok slutt. 

Regner med at de som ser dette og har lyst til å prøve oppskrifta, IKKE syr den sammen feil . . 

Erfaringa mi er at man lærer på andres fadeser . derfor poster jeg denne .  .

Ventetid

Te og flaske med nybrygget ingefærøl

Mens jeg venter på at ingefærølet blir ferdig drikker jeg ingefærte som også er utmerket drikke.

Skal på julemesse i dag og bilen er fylt opp med filleryer og honning.
Denne julemessa er en slik plass der en møter naboer og andre kjenninger som en ikke ser så ofte ellers.

Før møttes folk på butikken og på postkontoret, men det var i gamle dager.
Nå suser vi forbi hverandre i stadig nye biler og det er bare så vidt vi rekker å hilse.
Heldigvis har vi vevstuer og strikkekafeer.

Flaska med lettvindtøl er satt på kjøla, mens glasset med ferment starter står på kjøkkenbenken og mates med 1 ss sukker og 1 ss raspa ingefær hver dag.

Ingefærøl

Fant to oppskrifter på ingefærøl og er i gang med begge.
 Den enkle brygges rett på ei 1 1/2 liters flaske med
litt gjær, sukker, ingefær og sitron.
Oppskrifta er grei.
Den har stått et døgn på kjøkkenbenken og går på kjølerommet i dag.

Den andre oppskrifta kalles fermentering og er mer tidkrevende. Den inneholder ikke gjær og minner om surdeigstarter som en lager fra bunnen av.
Sukker, ingefær og kokt vann står på kjøkkenbenken i ca ei uke og mates med sukker og ingefær hver dag.

En tredje oppskrift minner mer om tradisjonell ølbrygging. Halvors ingefærøl. Har lyst til å prøve den, men først må jeg kjøpe mer ingefær og sitron!

Halvors ingefærøl.

20 liter vann
300-400 gram ingefærrot. Skrubbet og skivet. ( Kokes i ca 1 time.)
2 kg sukker
½ kg brunt kandissukker
½ pk Idun fersk gjær.
Saft fra 2 sitroner
1 teskje + 10 dråper sukkerkulør

Fyll bryggdunken halveis opp med kaldt vann. Løs opp sukker og kandis i 4-5 liter kokende vann.
Hell dette oppi dunken. Kok opp de delte ingefærskivene i to-tre liter vann. La dette småputre under lokk i ca 1 time.
Press ut saften fra de to sitronene oppi dette avkoket. Ha deretter sukkerkulør i. Rør alt godt sammen.Tre en vid trakt nedi tuten på dunken, og plasser en finmasket sikt oppi.Sil blandingen fra kjelen i.Fyll dunken helt opp med kaldt vann. Rist dunken slik at alt blandes godt.
Nå skal det tappes av en liter av råbrygget igjen oppi et mål. Den ferske gjæren* smuldres opp i denne blandingen, og røres godt. Legg over et lokk eller en skål, og la det stå på et lunt sted. Når gjæringen er kommet godt i gang, (høres/sees på brusingen) helles den over på dunken. Ryst deretter hele dunken godt igjen slik at godsakene blander seg.Blandingen gjæres på dunken i stuetemperatur i 1-2 dager, med gjærlås.Tapp råbrygget på halvannenliters plast eller glassflasker. Sett kjølig i en kjeller eller lignende i minst 5 uker (+7–10C). -Den siste uka før bruk, lagres flaskene gjerne i kjøleskap (+4 -7C). Da blir ølet helt klart.
NB.          Husk å åpne flasken mens den er kald!

Mere gåsøye og litt ingefær

Renninga med gåsøyehovling er lang og jeg er i gang med ei ny matte.
Denne gangen slår jeg inn og trør på vanlig vis, men jeg legger inn annen hver kvit og brun farge og litt orange midt i "øyet" før jeg snur.

Flere muligheter med gåsøye enn jeg hadde tenkt.

Fikk ingefærøl å drikke sammen med Innherredsodd for ei tid siden. Syntes den var for søt og hadde for lite ingefærsmak.

Nå har jeg kjøpt ingefær og sitron og skal prøve meg på brygging.

Fant to oppskrifter: en enkel og en mer arbeidsom.
Skal prøve den enkle først. 

Motsatt trødd gåsøye

motsatt trødd 

Måtte bare prøve . . Etter endelig å forstått hva motsatt trødd rosengang er, så fikk jeg lyst til å prøve samme teknikk på matterenning som er hovla i gåsøye/ ringvend.

To skytler med ulik farge slåes inn annen hver gang. 
- Nr.1 når en trør ned 1.trøe, nr.2 når en trør 3.trøe

- nr.1 når en trør ned 2.trøe, nr.2 når en trør ned 4. trøe.

- nr 1 når en trør ned 3. trøe, nr 2 når en trør ned 1.trøe

- nr 1 når en trør ned 4.trøe, nr 2 når en trør ned 2. trøe.
     Så starter en på nytt.

lettere å se virkninga av motsatt trødd gåsøye her

1. skyttel til trøe 1-2-3-4 annen hver gang og 2.skyttel til trøe 3- 4-1-2 inni mellom.

Jeg er trolig litt treg i pappen, men det tok lang tid før jeg oppfatta systemet som er vanlig vevmåte i Sverige og i Setesdal.

 

I trasmattans värld

Jämtlandsdräll

Endelig kom boka jeg bestilte hos nordli.no. 
Det tok ei og ei halv uke og jeg måtte hente den på en utleveringsplass en halvtimes kjøretur hjemmefra. 
Boka var ikke større enn at den kunne ha fått plass i postkassa, men Nordpost leverer ikke i postkasse.

MEN, om den kom sent så kom den godt!

Boka er full av ulike teknikker, mange gode råd og lekre og inspirerende bilder.

skridende rosengang

Her til lands er det vanlig å avslutte matter med perleknuter og frynsekant.

I Sverige bretter de ofte inn kantene eller de syr på en stoffkant.

Jeg lander ofte på det enkleste, men den matta jeg er i gang med nå får 

brettekant:

-1 cm matterenning

Mønster på brettekanten

- 3 cm smale, myke filler
- 2 omganger matterenning
- 3 cm smale, myke filler
- 2 omganger matterenning 
Da er en klar for de plangagte filleinnslagene.

Viktig å legge de smale fillene løst i innslaget så ikke brettekanten blir smalere enn resten av matta.

I boka finner jeg bilder av brettekanter med mønster. Har ikke sett det før, men det skal prøves!

All grunn til å anbefale boka: I trasmattans värld av Monica Halén.

Restegarnsmatte i gåsøye

Hadde tenkt å hovle om gåsøyerenninga der jeg slo inn med rundballesnøre,
men ettersom jeg er i restegarnshjørne - så er jeg i gang med ei ny matte.



Jeg nøster sammen 5 garnsorter i brunt og det samme i lys grått og slår inn partivis.


Mønsteret vises særlig godt i det mørke partiet.

Matta blir ikke lang, men det blir spennende å se hvordan den blir, med innslag av ullgarn.

Raskt å veve enkle skjerf

Er i gang med restegarnskjerf.

Gikk raskt å sveipe på den 5 meter lange ullfletta.
To tråder i tinn i 35-skei og så var jeg i gang.
Tynn brun innslagstråd. Den samme som er ytterst i hver side.



Endelig har det blitt en vane å legge skeia på skrå nær jeg trer.
 Mye lettere å se om jeg trer feil - og bedre for ryggen, enn å tre i skeia når den sitter i slagbommen.

Kan bli pute dette ..

Avslutta den smale linrenninga. Siste delen fikk innslag av strenggarn i svart og rosa.
Det kan bli ei pute sydd sammen av 4 deler.
Inspirasjon er henta i månadens väv som står på sida til Riksvävarna. Her finner en nye oppskrifter hver måned. Puteveven er svært enkel i en vevteknikk som Peter collingwood brukte.

Mitt problem er imidlertid at vevnader har en tendens til å bli liggende ganske lenge før montering.

Veven sto tom en times tid før det kom på ny renning, så får vi se hvor lang tid det tar før jeg er i gang med neste prosjekt.

I tillegg til puteveven var det rosengang på renninga. Fikk virkelig taket på motsatt trødd rosengang, men no er jeg lei!     Ikke mer rosengang på ei stund. . . . . 

Vevgrind som rennestikke

Laga renning til restegarnskjerf i dag.

Planen var å renne med 7 tråder og det gikk helt greit når jeg brukte ei lita vevgrind som rennestikke.

Litt tunge nøster lå helt i ro og var problemfrie, mens et lite nøste og en kjøpebunt av og til ble med opp mot grinda og laget litt kluss.

5 meter lang og 210 tråder til et skjerf på ca 30 cm bredde.


Har ingen ledig vev, men det ligger en liten vevstol i kjelleren. 
Spørs om den skal komme til heder og verdighet igjen.
Hadde tenkt å gi den bort, men det er min første vevstol som jeg stabla på taket av ei folkevognboble for en mannsalder siden.

Renninga er i alle fall klar.

Grå og svarte filler

Det står hyllemeter og kartonger med filler av ulike slag på vevloftet. 
Gubben har beordra inntakstopp og jeg er i grunnen enig. Jeg har nok å velge i - hvis jeg ser mulighetene i det som ligger på lager.
Derfor gikk jeg løs på kartongene fra kant. Der lå det stoffer, gamle klær og klipte fillenøster i grått og svart. 

Med litt rød fløyel for å lyse opp er jeg i gang med neste fillematte.

Orientalsk flettekant

Har prøvd meg på orientalsk flettekant tidligere  og fant ut at det gikk for trått.

Har ei lita dørmatte liggende og synes ikke at det passer med frynsekant, så jeg prøver meg på nytt.
Her laga jeg perleknuter først og fletta med to tråder på langs.
Jeg stakk tykk nål med endene ned gjennom flettekanten og klipper av.

Innslaget i denne matta er sømmene i dongeribuksekantene. Har alltid kasta slike, men fikk lyst til å prøve. Renninga er hovla i gåsøye og det ble for glissent.
Bedre lykke neste gang!

Filleklée - vevbok om Värmlands textil

Dette er en av bøkene jeg har ønska meg og så fikk jeg den av Gunn - før jeg rakk å bestille.

Filler står stadig i fokus her i huset!


Leste at i Värmland ble ripstepper med tynne filleinnslag brukt som sengeoverkast, og det hørtes spennende ut.
 Bildene jeg så hadde overdådige mønstre og jeg tenker at de kan jo brukes i andre sammenhenger også.

I boka får en inntrykk av at mange av de som vevde slike tepper hadde vært i Kristiania rundt år 1900 og lært å veve slik.


Filleryeveving er en gammel tradisjon i Norge, men ripsveving (renningsrips) er ikke så vanlig her som i Sverige - i alle fall ikke etter krigen.

Renninga i de gamle teppene var tynn bomull i to farger gjerne 16/2 eller 20/2. Filleinnslagene var  0,5-1 cm brede av kvitt sengetøy. Skeia var 80-90/10 med 2 tr i hovel og 4 i tinn dvs 32-36 tråder pr cm.

Teppene ble ofte kanta med  ensfarga eller mønstra tøyremser.

Gudrun Grasåsen fra Vegårshei var i Kristiania på denne tida - rundt 1920. 
Det er sannsynlig at hun kan ha lært denne måten å veve på. Når krigen kom til Norge ble det vanskelig å få tak i farga matterenningsgarn og de fant ut at de kunne få frem rutenmønster ved å lage glisne partier i renninga slik at farga innslag kom frem i de glisne partiene, som på Grasåsenmatta jeg fikk til odel og eie i sommer.

På 1960-tallet ble samme mønster brukt til duker med tynnere renning og innslag.

Svenske vevbøker

I Sverige kommer det ut mange vevbøker som frister. Jeg har sett meg ut minst 3 som jeg har lyst på.
Fristelsen ble stor her en kveld, men jeg var usikker på dette med toll. 
Bøker er tollfrie, men er det ei øvre kostnadsgrense?  Mine bøker ville koste minst 600 kroner før porto.
Sendte spørsmål til tolletaten, men regna med at svaret ikke kom umiddelbart, så jeg bestilte 2 bøker på ulike nettbokhandler. 

Fra bokus kom det melding dagen etter om at bok var underveis.
Neste dag kom svaret fra tolletaten: 
"Alle bøker er tollfrie ved import til Norge. Generelt er de flesre bøker også fritatt for MVA ved import til Norge når de importeres til eget privat bruk(ikke for videresalg)"

I går lå boka fra bokus i postkassa. Snakk om rask levering!
Forsendelsen kosta sv kr 295.-, mens en annen nettbokhandel ville ha kr 319.- + porto.

Fra tanum.no har jeg ikke hørt noe enda, men det er jo greit at ikke begge bøkene kommer på samme tid.
Hadde aldri hørt om bokus før, men mitt inntrykk er at bokus er bra og billig!

Nå går jeg løs på Estrids & Eugenias vävbok.

Planlegger restegarnskjerf

Tror jeg skal la meg inspirere av Textila inslag når jeg får en tom vevstol og bruke opp noe av alt restegarnet til skjerf.

Hun har sortert restegarn i fargeskalaer  og har satt opp relativt korte renninger til skjerf.
Skjerfene er 190 cm lange og vevd i kypert med 7 tråder pr cm i 35-skei.

Ulike garntyper rent med 7 tråder. Vil bruke ei lita båndgrind som rennestikke.

Hvis jeg tenker 30 cm bredde og 4,5 cm lang renning, kan det hende at jeg tenker riktig når en tråd må være 135 meter lang, eller . . . ?

1 tråd av hvert nøste pr cm og 210 tråder i alt.

For et par år siden fant jeg et annet innlegg som het grå sjalar.

All grunn til å følge med på Elisabet Jansson.
Hun er produktiv og har mye spennende i bloggen sin.

Stripematte

Siste fillerya i denne omgangen. 

Hadde en stuv gardinstoff i bomull som aldri ble til noe.
Vaska stoffet på 60 grader for å krympe og rev i lange strimler til de mønstrete partiene.
Fant ensfarga stoff som passa i fargene og laga rosebragdborder mellom stripene.