torsdag 30. mars 2017

2 skjerf ut av veven i dag

De to skjerfene ble ferdige i god tid før påske. Renninga er så tett at det er ingen grunn til å knyte eller tvinne frynser.
Det gikk raskt å veve etter at jeg erfarte hvor løst jeg måtte slå inn for at skjerfene skulle bli myke nok.

Det lange skjerfet er ca 2 meter og det korte blir trolig lue.

Det er ei gammel oppskrift fra den norske husflidsforenings "Håndbok i veving."

Teknikken er rosebragd på langs. 
4 skaft og 4 trøer.

Det står krokbragd i den gamle boka og rosebragd i en nyere utgave.
Ettersom det er batavia nedknytting, er jeg ganske sikker på at det ikke kan kalles krokbragd.

mandag 27. mars 2017

Engelsk toskaft i minivevstol




 Engelsk toskaft har stått i vevplanene mine i flere år, men først i går ble planen satt ut i livet.

En bitteliten håpløs vevstol ble med  da jeg kjøpte flere vevstoler fra en institusjon.
Den har knøtt små hull i hovlene og jeg måtte bruke heklekrok for å få renninga gjennom.





Hadde det ikke vært renning på fra før, hadde jeg ikke giddet dette, men jeg har lært at alle resurser skal brukes, - så da så.

Været i dag var fantastisk og jeg satt ute i sola med denne miniveven.

Skillet var så som så, men jeg fikk i alle fall prøvd meg.

Jeg har brukt tykt innslag i grønt/brunt og tynt oransje innslag i mellom.


Skal prøve igjen senere med mer planmessig fargesetting i renninga. 
Den siste oppskrifta i svart kvitt ser mer spennende ut.

søndag 26. mars 2017

Åpen renningsrips i matte

En av ripsmattene er falda og klar.
Den ble mye kortere enn jeg hadde tenkt.

Hadde ikke tatt med i beregninga at det gikk så mye ekstra renning med når en vever renningsrips.

Særlig mye renning gikk det med til dørmatta der jeg brukte tykt taug som innslag.

Dørmatta er ikke helt klar. Må jevne kantene med øks - tror jeg.

Den korteste matta er på bildene, både rette og vrange.

 Dette er åpen renningsrips, eller tett og glissen.

Her er fargene på innslaget viktig. En skifter side ved å slå inn to tynne eller to tykke innslag etter hverandre.


Prøvde å strekke matta ved å henge den fuktig over ei stang med tynge i enden.

To veksler er festa med skrutvinger i falden nede og har ca 5 kg vann i flasker som tyngde.

tirsdag 21. mars 2017

Enden nær på ripsrenninga

Da har jeg fått taket på rosebragd på langs og gammelbragd, og de to får hvile mens jeg vever ned ripsmatta.

Det er ikke så mye igjen på renninga, og jeg er litt spent på om den siste matta blir så lang som planlagt.

Jeg er i alle fall igang med siste bolken.
Har laget et rutemønster med blomstret innslag i start og slutt, og litt andre farger i mellom.
Håper å få mattene ut av veven i morgen.

søndag 19. mars 2017

Gammelbragd - prøvelapp

Da er jeg i gang med prøve på gammelbragd.


Synnøve S Erdal har vevd flere løpere og veggtepper i denne teknikken som er tegna opp etter en bit av et gammelt teppe som ble redda fra et bål i Norddal på Sunnmøre.

Gammelbragd minner litt om krokbragd, men har annen nednytting og trøing.
Vevnaden blir heller ikke så tykk og tung som krokbragdtepper.
Mønsteret kommer frem av at en bruker toskaft og mønstertrøer i ulike systemer. 

Med fargevariasjoner kan en få frem mange varianter av border.

Her har jeg først lekt meg frem til ulike border. På slutten har jeg tenkt på hvordan kantene skal bli pene.
Herlig befriende å bare leke i veven uten tanke på hva det skal bli.


Dette er deler av det gamle teppet som Synnøve S Erdal har brukt som inspirasjon til noen av sine vevnader.

Bildet er henta fra boka "Ein ny vår i veven" av Randi H Longva.

fredag 17. mars 2017

Dørmatte med innslag av tykt tau

Det er mer renning igjen på den åpne renningsripsen, og jeg laga ei dørmatte med innslag av grovt tau som har venta lenge på å bli brukt.

Måtte legge tauet i varmt vann og strekke det ut etter at det har vært kveila opp.


Jeg skar av passe biter til innslag og må finskjære kantene etter at matta kommer ut av veven.

torsdag 16. mars 2017

Nu går alt så meget bedre . . .

Har fått retta opp noen feil og stramma renning litt bedre.

Det trengs litt tid og flere forsøk for å finne ut hvordan en skal lykkes med tetthet, innslagstråd og mønsterforståelse før en føler at en er på rett veg.
Her er modellen
Kan da se likhet i de siste innslagene  . .

Jeg fant et tynt renningsgarn på garnlageret mitt som jeg brukte i renninga.
Spørs om jeg skulle hatt et tykkere og mykere garn. 

tirsdag 14. mars 2017

Er i gang med skjerf i rosengang på langs . . .


Renninga er på plass i veven og jeg har begynt å veve. Ikke fordi jeg ønska meg et slikt skjerf, men fordi jeg så det som ei utfordring da skjerfet kom på banen på fb-sida VEVING.
Har laga oppskrift tidligere. 
Jeg har prøvd med noen innslag, men ikke hatt tid til å finne ut hva som er feil.
Trolig er det både treingsfeil og dårlig skille.
Er foreløpig fornøyd med at renninga er på plass.Den er kort, bare 3,5 meter.

Veven var knytta ned til rosengang fra før og jeg så ingen grunn til å gjøre noe med over eller underbinding.
Jeg legger kontramarsjen rett ned over vekslene slik at vevstolen var er klar til påsveiping.
Viktig å binde sammen skaftene før en legger ned kontramarsjen!

Hvis skaftene har hull er det greit med skaftlås.

Pådragningsknekten med ei flaske vann som tyngde er gull verdt. Da får jeg ordne veven når det passer meg.

Slagbommen får henge.   Øvre delen heises opp slik at jeg kan binde fast sveipekammen inni.

Så legger jeg renningsfletta over bøylene på sveipkammen og fordeler den jevnt utover til riktig bredde 
- passer på at skillepinnene ligger mellom sveipekam og garnbom der bukta på renninga er tredd inn på kjeppen som hører til.

Så henger jeg renninga over stanga i pådragningsknekten med ei vannflaske som tyngde.


Det går det raskt å sveipe på veven alene.

Med denne metoden er det slutt på å tre sveipeskei på bordet og legge den over til veven, for så å flytte  skillepinnene  på ny plass bak på veven.

Det er så bra at det lages nytt verktøy(sveipekam med bøyler) og nye vaner som gjør noe av arbeidet enklere og raskere.

mandag 13. mars 2017

Tre renninger klare til å dra på

I midten ei 6 meter lang linrenning 12/2 med 104 tråder. 
Vil prøve meg på gammelbragd som  er ganske lik krokbragd, men har ei anna nednytting.
Her brukte jeg rennestikke på ny måte og laga hovlingskille i en ende og vanlig skille i andre enden.
Hovlingskillet kommer til slutt i renningsfletta og letter treing i hovlene.
Jeg rente med 4 tråder.

Neste renning er mer fargerik. Det skal bli skjerf i rosebragd på langs. Oppskrifta står i Husflidens gamle vevbok.
3,5 meter lang ullrenning i rødt og svart - 192 tråder.

Siste renning når jeg først var i gang, er ei vanlig matterenning. 272 tråder bomull 12/6 - 24 meter lang.

søndag 12. mars 2017

Flensvev

finnes i likesidig og ulikesidig utgave og er et typisk eksempel på dobbelvev.
Har vevd flens tidligere, men på kurset var gammel kunnskap glemt.

Renninga i underlag og overlag må ha ulik farge og en plukker opp mønster med en glatt spile.
De to lagene henger sammen på de plassene en har plukket mønster.

Ulikesidig flensvev har et klart mønster på rettsida og et mer utydelig på vranga.
Den likesidige flensveven kan brukes på begge sider.

Bildene viser rettside og vrangside av flensvevprøver som er vevd for mange år siden.
Den med brun og kvit renning er ulikesidig.

Nedknyttinga i flensveven er spesiell.

Kvit underside på ulikesidig flensvev.
Der det står o i koblingsruta skal det ikke knyttes noen snor.

lørdag 11. mars 2017

Ruta dobbelvev




Både hovling og innslag er på to parti og en må ha minst 8 skaft og 8 trøer.

To lag bytter plass når en skifter parti i trøing og innslag.
Stoffet blir bundet sammen i overgangen mellom rutene.

Her kan en velge om en vil la lagene være åpen i sidekantene eller om en vil binde innslagene sammen.




Binder en innslagene sammen kan en fylle vatt eller ull i hulrommene før en bytter parti i innslaget.

En brikke fra gamle dager med striper og ruter som gir optisk virkning når en ser den fra bestemte vinkler.

torsdag 9. mars 2017

Rundvev og dobbel bredde

Fremdeles prøvelapper fra lærerikt kurs i dobbelvev. 
 Pledd er vanlig å veve i dobbel bredde med bukt i en side. Til lerretsbinding brukes 4 skaft og 4 trøer.

Pleddveven vi satte opp var i ulikesidig kypert og krevde 3 skaft og 3 trøer i hvert lag dvs 6 skaft/6 trøer.
Halve renninga var grå og resten var lilla.
Jeg slo inn med striper i finull.
Stripene var tydelig på sida med innslagseffekt og bare som en skygge på sida med renningseffekt.
Putta pleddprøven i nylonpose som gikk i vaskemaskin på 40 grader og ble børsta opp etterpå.
Veldig bra kvalitet!!
Fristende å prøve med større bredde.

Nederste bildet er posevev eller rundvev med lin i renning og bomull i innslag.
Her må en passe på å ha oddetall i renninga. 4 skaft og 4 trøer - to til hvert lerretsinnslag.
Etter vask var bretten sidene nesten usynlig.

Prinsippet for rundvev er at det ene trådlaget blir liggende ubrukt UNDER, mens overlagstrådene danner skill - og omvendt: Det andre trådlaget ligger ubrukt OVER mens undrlagstrådene danner skill.
Vil en ha pose sender en skyttelen rundt i begge skillene: 
trøe 1: fra høyre i underlaget,trøe 2:  fra venstre i overlaget, trøe 3: fra høyre i underlaget, trøe 4: fra venstre i overlaget, osv . 

Vil en ha bukt i en ende må en ha to overlag etter hverandre. En sender skyttelen fra høyre i overlaget, til venstre i underlaget, tilbake i underlaget og til venstre i overlaget. 




Fremknytting

En kan spare renning om en knytter knuter i endene etter å ha tredd skeia.
Har en kostbart materiale eller litt kort renning, er dette ei bra løsning.

En kraftig tråd festes med renneløkke på fremknyttingskjeppen og en trer tråden vekselvis gjennom knuten og overkjeppen.

Etterpå strammer en renninga og fester tråden på kjeppen.
Ganske sikker på at dette er tidsbesparende også.

Bilde nr 2 viser samme fremgangsmåte, men der er fremknyttingskjeppen festa med et kraftig stoff til stoffbommen.
Der er det tredd ei stang gjennom knuterekka.

Kurslæreren er profesjonell vever og må ha i tankene: hvordan spare tid og penger - og likevel få gode resultater.
Denne kursrekka på 7 moduler er en del av vegen frem til svennebrev og mesterbrev, men det ser ut til at mange av deltagerne er med for interessen sin del.
Det er en utmerket anledning til å lære finesser i vevfaget.

onsdag 8. mars 2017

Hovlingskille med rennestikke

Når en renner med rennestikke kan en lage ett skille i hver ende på rennebommen

Det ene skillet er vanlig; det andre er et entrådsskille/ hovlingskille som gjør hovlinga enklere.

Rennestikka mi har bare 4 hull, men det finnes rennestikker med 20 hull som er i bruk til formålet.

Det er mer plundrete enn å lage vanlig skille, men det gjør hovlinga mye lettere - særlig når en har mange og tynne tråder.

 En må ha tre pinner i ene enden av rennebommen for å lage hovlingskille.
Så må en skille trådene i øvre og nedre hullrad på skillestikka med en finger ved de to første pinnene.

Boka har instruktive bilder av denne prosessen og gode råd i forbindelse med renning og sveipekam. 
Fotograf Maurice A. Goddard.




Bildene er henta fra et hefte utgitt av Statens lærerskole i forming i 1978, 
Heftet er ikke i salg lenger, og jeg håper og tror at det er greit å vise noen bilder fra boka.






tirsdag 7. mars 2017

Taqueté - dobbelvev på enkel renning


Har vevd filleryer i denne teknikken, men på kurs lærte vi en finesse som gjør overgangene mellom rutene skarpere og penere.
Vi la til tre tråder mellom partibyttene i hovlinga. 
På bildet er de markert med gult.

Første parti er markert grått.
Andre parti er markert lilla. Mellom disse er det lagt til tre tråder markert gult.
Slutten er lik parti 1 og markert med grått.



En bruker to skytler, med samme farge eller ulik farge i de to partiene.


De to prøvelappene er vevd på samme renning og har ganske forskjellig uttrykk.

Her er det bomull i renning og lin i innslag.


mandag 6. mars 2017

Alltid noe nytt å lære - eller friske opp glemte kunnskaper . .

Her er renninga svepa på og skillepinnene flytta helt bak.


Har hovla, tredd i skei og knytta ned flerfoldige ganger, men det er aldri for sent å forandre på dårlige vaner eller lære av andres erfaringer.

Sveipekammen ble festa i skeislaget etter at vi hadde heist opp øvre kant av skeislaget. 
Da fikk vi god plass til å jobbe.

Vi la renninga over kammen og fordelte den i riktig bredde.

Skillepinnene var allerede på riktig plass (måtte ikke flyttes) og ble festa et stykke bak sveipekammen før renninga ble festa til garnbomkjeppen. 
Så dro vi renninga på veven - mye raskere enn slik vi vanligvis gjør når vi sitter ved bordet, trer i skei og løfter over til veven for så å flytte skillepinnene.

Jeg lar ofte skeia sitte i skeislaget når jeg trer renninga.
Fra nå av skal jeg legge skeia flatt. Det går mye raskere!

Lærer Bjørg bruker aldri spiler på garnbommen. Hun bruker stivt papir som overlapper hverandre. Da unngår en at renninga folder seg etter hvert som en vever.
Dette er særlig viktig med uelastiske renninger i f eks lin.

Vi lærte å lage hovlingsskille ved hjelp av rennestikke. Da kan en renne med mange tråder og få enkel plukking av trådene når en hovler.

søndag 5. mars 2017

Dobbelvev på tvers


Vevopplæringa i Norges husflidslag har hatt kurs med tema dobbelvev.
Dette er dobbelvev på tvers til sitteunderlag, hovla på 4 skaft.

Første parti med 4 trøer er vevd sammen i sidene. Etter 5-10 cm cm putta vi inn ull og fortsatte med neste parti som lukket første "avdeling". 
Nytt lag ull ble lagt inn mellom lagene.



Partiene har 4 trøer hver og en må ha to ekstra trøer for å skille de to lagene slik at en får lagt inn ulla.

Spreke farger i Rauma prydvevgarn.

Bjørg Hustad driv firmaet Skyttelvev 

Hun var den første håndvevermester i landet og fikk Mesterbrev i 2003.

onsdag 1. mars 2017

Kattfot med 3 skytler





Jeg valgte ei ensfarga og to mønstrete filler.
Synes det ble rotete, men ser jo at det blir et mønster.

Tenker jeg vil bytte ut en av de mønstede med en ensfarga.

Her brukes tre skytler med hver sin farge etter hverandre i et 4-skafta mønster på samme vis som en vever klosterfønster.

Kan nok hende at jeg går over til klosterfønster. Skal gi kattefot en sjanse, men det blir ikke før i neste uke.
Virkningen ble bedre med to ensfarga og et lyst innslag.

Det ble i grunnen ikke så dumt.
Renninga her er ganske smal, men til filleryer blir det trolig en god kvalitet.

Hovling og trøing til kattefotmønster: