Ringvend (gåsøye)

Har laga renning og vil veve gåsøye/ringvend. Ser at det er variasjonsmuligheter her også både på navn og hovling.

Jeg velger Reiduns oppskrift på Telemark vevforum sin oppskriftside 

Her er det 30 tråder i hovelrapporten + 1 ekstra tråd til sist for å få symmetri.
Det er også lagt til 2 tråder i hver side som ikke skal hovles -for å få pene kanter.

Jeg skal veve matter ca 70 cm brede i 
30-skei og renner 215 tråder.

Reiduns rye i lyse farger har samme trøingsrapporter som hovlingsrapporter dvs 30 innslag i ei stor rute.
Den grønne rya har 12 innslag i rapporten og den har mindre ruter.
Satte opp 10 meter renning så jeg får prøve begge trøingsrapportene.

Det går raskere med sveipekam . .

Ny renning skal på en vev som er knytta ned med til 6 trøer: batavia og toskaft.
Renninga er 12/6, så det er ikke hovlinga som tar tid.
Det er å sitte under veven å knytte ned til trøene som jeg gruer litt for. 
Særlig om veksler eller trøer ikke får riktig høyde og må justeres.

På denne veven funka nedknyttinga bra, og jeg lot den henge, og løfta kontramarsjen ned slik at den hvilte på sidevangene.
Da kan jeg sveipe på ny renning uten å løsne på nedknyttinga.

Noe forarbeid måtte til for at det ikke skulle bli surr i systemet .  . .

• Jeg låste kontramarsjen
• satte skaftlås oppe og nede på skaftene
• bandt sammen vekslene
• løfta av slagbommen
• la kontramarsjen ned på sidevangene
• hang slagbommen på plass 
• bandt opp øvre del av slagbommen og festa sveipekammen til nedre delen
• la renninga over med skillepinnene bak
• festa bukta i garnbomkjeppen
• spredde renninga jevnt imellom bøylene til riktig bredde
• senka ned øvre del av slagbommen
• sveipa på renninga

 Tida var inne til å fjerne sveipekam for denne gangen.

Etter at slagbommen var tatt bort kom jeg til for å løfte opp kontramarsjen.

Det gikk helt greit fordi jeg hadde festa sammen de delene som lett kunne ha filtra seg inn i snorene.

Da er hovling til ringvend/gåsøye neste post på programmet.

Bunden rosengang (krokbragd)

 Så dukka det opp enda en type rosengang.

Bunden rosengang hovles med v-punkt og knytes ned på enkleste vis, dvs ei trøe til hvert skaft.

Mange tenker på dette som gubbeteppe eller nisseløper, da en kan lage mønster og figurer etter fantasien.
Jeg har brukt 4 skaft og 4 trøer. 

Bruker en 6 skaft og 6 trøer blir mulighetene mange.

Både saueputa og det lille teppet er fri fantasi.

Det går med mye garn fordi en må ha 4 innslag for å dekke renninga. 
Hver trøe senker bare et skaft og en trør alltid rett gjennomgående: 1,2,3,4,1,2,3,4.
Mønsteret vises bare på rettsida. På baksida går innslaget over 3 tråder.

Vever en i vanlig vevstol uten kontramarsj, kan en ha 
f eks nisseborder i sidene på en løper og toskaftbinding på ensfarga felt på midten. Da trør en vekselvis på 1. og 3. trøe og 2. og 4 trøe.
Vever en med kontramarsj må en legge til to trøer med toskaft.

Før jeg fant frem til sauemønsteret i puta, prøvde jeg meg frem med ulike farger og "trylla frem" nisser, koner, trær, hjerter og andre border jeg har sett andre plasser.

Dette er en teknikk som virkelig frir til fantasien!


Krokbragd er ellers vanlig i åklær i mange deler av landet. Da vever en border i ulike farger.

Sommer på verandaen

Det ble noen runder på denne miniveven i solsteiken i dag.
Den er liten, men grei til å utforske toskaftmuligheter.
Så er den lett å ta med inn om det kommer ei regnskur.

Ikke så lett å se, men det er engelsk toskaft der renninga er hovla med enkle tråder i kantene og med flerdoble inn mot midten.
Innslagene på samme vis.

 Det ble nesten to meter med herlige rosengangborder når jeg klipte ned prøveveven.

Ute i sola ble fargene så mye finere enn inne på vevstua.

Fin å titte på når jeg skal veve rosengang igjen.

Motsatt trødd rosengang

Det kommer til å mysse med blogginnlegg om rosengang dette året.

En blir ekstra opptatt av hva andre gjør i samme teknikk, på en litt annen måte.

Denne borden er ganske spennende.
Den oransje lengst nede på første bildet har doble omganger, mens den øvre har tredoble omganger.

Så ser jeg Tommy Jonestrand har brukt 
samme borden i ei hel matte i to blågrønne nyanser som han viser på Vävspolen.

Stilig !!'

Rosebragdfantasiene er klipt ned. 
Midt på et parti med kjerringtenner - toskaft i turkis og rødt på svart bunn.

Bildet lengst nede er det siste jeg vov i motsatt trødd rosengang. 


Så slår det meg plutselig at vi har jo bunden rosengang også. 
Det som ofte kalles gubbetepper. 

Blir nok aldri ferdig med rosengang .  . .

Ønsker med denne supre boka.
Håper at den kommer i opptrykk eller at den finnes på bruktmarkedet . . 

 .. 

Rosengang med toskaftinnslag imellom

Filleryer i toskaft/lerretsbinding med rosebragdborder er ganske vanlig.
Jeg har i alle fall vevd flere. 


V-punkt, rosebragdhovling på 4 skaft og nedknytting som til rosebragd og kypert med tillegg av to skaft til lerretsbinding.

Disse to bildene er samme renninga som før i 30-skei. 
Jeg blir stadig mer fascinert av alle mulighetene i rosengang. 

rosengang med toskaftinnslag mellom mønsterinnslagene

Dette er rosebragdborder i farger 
med ett lerretsinnslag i bunnfargen grått mellom hvert mønsterinnslag.

Motsatt trødd rosengang

Bordene blir litt annerledes enn der en bruker motsatt trødde innslag som på det siste bildet - og stoffet blir ikke så tykt. 



Jeg møtte en eldre dame i går som hadde vevd løpere og tepper i rosengang for mange år siden. 
Hun hadde vevd både svensk og norsk rosengang, men kunne ikke forklare meg hva hun mente.

Skal lure på om betegnelsen svensk rosengang er motsatt trødd, slik som de vever i Setesdal 

. . ikke langt fra Vinje til Valle. . .  .

Rosengang enda en gang . . . .

Telemark vevforum har invitert til en vevalong med rosengang/rosebragd som tema.
Det er mange oppfatninger av teknikken rosengang/rosebragd og jeg vil prøve å å lage  litt orden i tankene og finne noen vevprøver som viser ulikheter og muligheter.

1. Bølgemønster eller "ormematte" tenker jeg som enkleste form for rosengang. 
4 skaft og 4 trøer med rett gjennomgående trøing og v-punkt hovling.





En skyttel er i bruk og en skifter ofte farge etter 4 innslag.









2. Så oppdaga jeg mysteriet 
MOTSATT TRØDD ROSENGANG. 

Har inntrykk av at det er særlig i Sverige og i Setesdal at de vever rosengang slik.

Hovling og nedknytting er lik - på 4 skaft og 4 trøer. 
Det er trøing og innslag som utgjør den store forskjellen og som kan gi de mest fantastiske border. 

En bruker to skytler med ulik farge for å lage mønster:
- en mønsterskyttel og en bunnskyttel.

Vevseddel kan se ut som den over eller den i svart/kvitt.

Svart rute i trøinga viser innslag for mønsterskyttel.
Til hver svarte rute i trøinga hører et bunninnslag som er markert med en prikk i vevseddelen i svart/kvitt. 
Det er alltid "motsatt trøing":

Når mønsterinnslaget er på trøe 1, er bunninnslaget på trøe 3.
Neste mønsterinnslag er trøe 2 - da er bunninnslaget på trøe 4
Til mønsterinnslag 3 - hører bunninnslag 1, og 
til mønsterinnslag 4 - hører bunninnslag 2.

Det må alltid være to innslag for å dekke renningstråden: ett mønsterinnslag og ett bunninnslag.

For at vevseddelen ikke skal bli for stor betyr ofte markert rute at flere innslag følger etter hverandre. 
Det vil si at en gjentar hver linje i trøinga flere ganger for å få et tydelig mønster.

En vever 1-3, 1-3, 1-3, 2-4, 2-4, 2 -4, 3-1, 3-1, 3-1, 4-2, 4-2, 4-2, for å få frem innslagene i første ruta som viser bølgeborden.

Det tar litt tid før hode og føtter venner seg til systemet, men det er utrolig mange mønster en kan få frem ved å skifte farger.

I Setesdal er mange av de tradisjonelle åklærne vevd slik. De hadde gjerne sterke farger.
Bildet er fra Telemark vevforum sitt møte med Karin Bøe fra Valle.

Jeg har satt opp ei smal renning i skei 30/10 for å øve på de ulike bordene.

3. Den tredje måten å veve rosengang på er med lerretinnslag mellom mønsterinnslagene. 
Det kommer i neste blogginnlegg.

Vaffelvev til håndduker

Det ser ut til at vevkjerringene i bygda får leie lokale igjen og jeg planlegger å sette opp vaffelvev til håndduker.
Vaffelvev kryper ca 15% etter vask.

Jeg vil ha relativt små hånduker og
satser på 40x 60 cm i veven.

12 m renning i 40-skei, 2 tråder i tinn 
( 8 tr pr cm).
3 tråder to ganger i sidene dvs 332 tråder i alt.

Har 12/3 kvit på lager. Har brukt det til vaffelvev tidligere og erfart at om en slår inn med farga cottolin så vil innslaget dominere så bra at hånddukene blir ganske ulike etter hva slags innslag en bruker.

Hadde lerretsbinding til oppleggskanter forrige gang.
Det blei ikke så bra, så denne gangen vil jeg la det være.

Ble nesten litt skremt da jeg leste om en som målte ferdig størrlse til 62x51 cm. Når hun målte den etter vasking var den krøpet til 49x39cm !
Blir bare vaskekluter av det som jeg har satt opp i veven da . . . 

Vevstue i emning

Det er 14 dager siden vi fikk nøkkel til et rom på grendehuset der vi hadde vevstue for 10 år siden.


 Vi måtte ut den gangen fordi skolen trengte rommet. Nå er skolen nedlagt og vi har lovnad på å få være der i minst 5 år.

Det tok ikke lang tid før 8 vever var på plass. 5 har allerede renning.

De fleste vevene har kontramarsj, men det er litt varierende standard på vevene.


I første omgang blir det 
- fillerye i kypert
- rosebragdteppe
- telemarksteppe
- vaffelhåndklær 
- ullstoff som skal toves.

 Om det blir noen regnværsdager i sommer så vet vi hvor det er liv!

Vi er ikke fremmed for å bruke drill og annet verktøy selv om det ser ut til at alle vevene er i orden. Noe tilpassing på til.

Veven med pådragningsknekt har fått nytt håndtak på sperrehjulet bak.

Vevkjerringa har laga håndtaket og satte det på før hun begynte å dra på renninga.
Var noe skeptisk til pådragningsknekten før hun fikk den montert og prøvd den.

Nå er hun selvhjulpen mens jeg hovler vaffelmønster og en annen knytter ned til telemarksteppe.

Gåsøyevarianten er ferdig

Renninga tok slutt og gåsøyeprøvene er klipt ned.
Planen var likestidig batavianedknytting. 

Så ble jeg frista til å prøve med den nedknyttinga som var etter hullbragden - og det så i grunnen greit ut.

Det ble renningseffekt og det ble spennende, for jeg hadde ei multifarga renning.
Den andre sida fikk innslagseffekt.

Prøvene er ikke dampa, men det ble en bra kvalitet som passer til løper - på begge sider - med gule frynser . . . 

Renninga er hjemmefarga gul bomull 12/3.
Innslag er strenggarn fra Kinna.

Gåsøyevariant

 Har mer igjen på ei gulfarga renning i bomull 12/3 og hovla den om til en gåsøyevariant som ser ganske stilig ut.

Slo inn med et grønt mini strenggarn etter å ha prøvd meg frem med både filler og tynnere garn.

Jeg liker mønsteret, - lenge siden jeg har vevd gåsøye og jeg vil lage ei filleryerenning og slå inn med ensfarga filler.

Tommy på Vävspolen har vevd noen lekre gåsøyematter og jeg er sterkt frista.

Jeg laga et hovlingskjema i farger.
Høyre og venstre sidekant er farga orange. De to ytterste hovlene har to tråer.
Det er to partier: - lys grønt på 23 tråder
                              mørk grønt på 5 tråder

De hovles etter hverandre dvs 28 tråder i mønsteret.
Det blå feltet er første parti på 23 tråder som hovles til slutt for å få symmetri i mønsteret.

Jeg hadde ca 200 tråder og fikk mønsteret til å gå opp ganske bra:

Sidekanter:                                           10 tråder
Mønster 28 tråder x 6  .  . . .  . . . . . ..168 tråder
"Blått" felt til slutt            ...................23 tråder

I alt ..................................................201 tråder


Da jeg tegna opp mønsteret i WeavePoint og brukte "Tromp as writ" under VERKTYG fikk jeg et mønster som er symmetrisk om midten.

Jeg begynner virkelig å få sansen for vevprogrammet!