Inspirasjon fra loppefunn

La brikkene på hylla og sveipa på ei linrenning som lå og venta på å bli brukt.

Fant en løper på et loppemarked som ble med hjem. Den har ligget på en kommode og venta på at jeg skulle prøve å lage noe lignende.


Ser ut til å være en fin kombinasjon av kypert og rosengang og jeg er i gang med prøving og feiling.

Løperen er like fin på retta som på vranga.

Renninga er i svart cottolin og innslag i tolagt ullgarn.

Jeg prøver meg frem med ulik trøing og har kommet frem til bra tykkelse på innslagsgarn. Renninga mi er litt tynnere, men dette er en prøve .  . .

Brikkevev

Mange år siden jeg vevde med brikker, men utstyret er henta frem.


I siste nummer av Vävmagasinet sto beskrivelse til en enkel remse med julekjerringer.
Fikk så lyst til å friske opp gammel kunnskap at jeg laga renning og tredde 17 brikker.
Det ser foreløpig ganske kaotisk ut.
Må lage ei "knaggrekke til trådene i bakenden for å få stramma renninga skikkelig opp før jeg får orden på dette.
Mye bra info om brikkevev på spangmurs.se

Fant ut etter ei stund at dette ikke ble noen suksess. Det ble ingen nissekonebord.
Enten hadde jeg valgt feil garn eller så hadde jeg tredd feil i brikkene.
Jeg ga opp og laga  linrenning til en golvvev istedet!

Belysning

Har vært på jakt etter ledlys til å sette på en vevstol som står litt i skyggen.

Fant ei rørlampe på Biltema som var lett å sette på veggen og det funker bedre enn å ha den på vevstolen.
Kosta kr 150.-

Skjerfene er ferdig vevd og jeg er i gang med grytelapper på siste renningsresten.
Innslag med ull her også. 
De skal faldes og toves.

Kjedelig å veve skjerf . .

Enkelt å veve skjerf og det går raskt, men det er uendelig kjedelig å veve meter på meter med samme innslag og ikke noe annet mønster enn kypert.
 Renninga er kort og beregna på to skjerf på 1,90 cm lengde.

Da jeg kom halvvegs i skjerf nummer to fant jeg ut at jeg ville bytte innslagsgarn - og da gikk alt så meget bedre. 
Det nye innslagsgarnet er litt lysere og kyperteffekten kommer bedre frem.
Gleder med til å klippe ned og få vasket skjerfene.
Nå står det igjen 5 cm - så kan jeg leke litt på siste delen av renninga.
Det skal toves og bli grytekluter.

Mattekanter med fald

De tre siste mattene fikk fald i stedet for frynsekanter.
Hvis falden skal bli vellykka må en planlegge å starte med tynne filler eller garn.

- Den oransje matta har annen hver oransje og brune filler i brettekanten.
- Den lyse matta har et avvikende tynt stoff i brettekanten.
- Den grå/brune matta har gåsøyemønster i brettekanten med to tråder i innslaget (halvparten av innslaget i resten av matta)

Lurt å spenne ut vevspenna et par hakk før en lager brettekant, så vil ikke kanten stramme.

Start:

- Minst 10 innslag med renningsgarn

 - 6 innslag m 1 cm brede filler 

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn Fortsett med planlagt matteveving.
Slutt:

 - 2 renningstråder,

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler 

Minst 10 innslag med renningsgarn

Ved montering:

Knyt sammen 3 og 3 tråder utenfor de 10 omgangene med renningsgarn.

Brett inn slik at to av omgangene med renningsgarn kommer i bretten.Bretten syes fast til det andre renningsgarninnslaget.

3 små gåsøyematter

Da er de siste mattene ferdige.
Ekstra jobb med de tre fordi de skulle ha fald i stedet for frynser.
Matta lengst fremme har tydelig bord i  kantene med motsatt trødd gåsøye.
Det blir et avlangt mønster i to farger: brun og oransje.
Ensfarga oransje og brun bord er vanlig gåsøye.

Den lyse matta er også motsatt trødd. 

Matte vevd i gåsøyeteknikk

Frynser er knytta på ei av de siste gåsøyemattene.
Innslaget er av 4-lagt ullgarn.
Det ble en bra tykkelse og matta kan kanskje ligge ved senga eller foran en stol i vinterkulden.

Det er forresten praktisk å ha en tung kubbestol på ei slik lita matte, så kan en dra frem både matta og stolen når en skal rengjøre. . .  .

Gåsøyemønsteret regnes som tradisjonelt og kan legges ut til almen benyttelse.